Influensa


Symptomer på influensa er høy feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine, kraftløshet, sår hals og tørrhoste. Mageplager kan oppstå, særlig hos barn. Symptomene kommer gjerne brått, i motsetning til forkjølelse som utvikler seg saktere.


​Tiden det tar fra en blir smittet til symptomene melder seg (inkubasjonstid) er vanligvis 1–3 dager, og en episode med influensa varer vanligvis i 7–10 dager. En kan smitte andre fra den dagen symptomene oppstår og i 3–5 dager etterpå.

Influensa er en sykdom forårsaket av virus. Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som igjen blir delt i flere undergrupper. Undergruppene blir navngitt med bokstaver og tall: N(1–9) og H(1–16).

For å kunne tilpasse seg miljøet og spre seg mest mulig kan viruset forandre seg (mutere). Derfor opptrer stadig nye varianter av influensavirus.

Visste du at?

  • Sesonginfluensa er et tilbakevennende utbrudd med influensa A eller B som kommer hvert år, gjerne sent på høsten eller tidlig på vinteren. Vanligvis blir 5–10 % av befolkningen smittet. Hvert år blir det produsert influensavaksine rettet mot den typen influensavirus som blir ventet å være dominerende i sykdomsbildet det året. Sesonginfluensa er forårsaket av virus som ligner en del på hverandre fra år til år. Dette gjør at en god del av befolkningen blir immune eller får en mild influensasykdom, siden mange har vært syke med liknende virus tidligere.
  • Fugleinfluensa (influensa A (H5N1)) og svineinfluensa (influensa A (H1N1)). Fugleinfluensa er vanlig hos fugler, Særlig andefugler, og smitter hovedsakelig seg imellom. Svineinfluensa er vanlig hos gris. Virus som vanligvis bare smitter mellom dyr eller fugler, kan i sjeldne tilfeller smitte til menneske og også mellom menneske. Når det oppstår nye varianter av virus som befolkningen har liten immunitet mot, kan influensaviruset gi alvorlig sykdommer. I slike sjeldne tilfeller kan det utvikle seg globale epidemier, såkalt pandemier.

Hva kan du gjøre selv?

Personer i risikogrupper bør vaksinere seg årlig mot sesonginfluensa. Gravide bør kontakte lege eller helsestasjon for råd om vaksinasjon.
Ved influensa er det viktig å hvile og få i seg nok væske. Antibiotika har ingen effekt på virus, så behandlingen blir å lindre symptomene. Ved alvorlig sykdom finnes reseptbelagte legemiddel mot virus. Disse må en ta så tidlig som mulig (innen 48 timer) for å kunne korte ned sykdomsprosessen.

De som er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av influensa, er:

  • Personer med kronisk luftveissykdom eller hjerte-/karsykdom
  • Personer med kronisk lever- eller nyresvikt
  • Personer med diabetes (type 1 og 2)
  • Personer med alvorlig overvekt
  • Personer over 65 år
  • Beboere i omsorgsbolig eller på sykehjem
  • Voksne og barn med kronisk nevrologisk skade eller sykdom
    Helsepersonell
  • Svinerøktere

Se også Folkehelseinstituttet sine nettsider for oppdatert informasjon.

Apoteket anbefaler:

Forhindre smitte

Vask hendene ofte. Syke bør unngå å hoste og nyse på andre. Host eller nys i albuen.

Desinfeksjonsmiddel


Symptomlindring

Febernedsettende/ Smertestillende:

  • Paracetamol
    Finnes i ulike legemiddelformer, for eksempel som tabletter, mikstur og/eller stikkpiller.
  • Ibuprofen
    Barn under ett år, gravide, ammende eller personer med magesår eller astma bør ikke bruke ibuprofen.

Slimløsende

  • Det finnes ulike reseptfrie legemidler som er slimløsende. De finnes både som mikstur, vanlige tabletter og brusetabletter. Virkestoffet i disse kan for eksempel være bromheksin (Bisolvon) eller acetylcystein (Bronkyl). Kontakt sykehusapoteket for råd og veiledning.

Hostedempende

  • Det finnes reseptfrie legemidler som virker hostedempende. Eksempel på dette er preparater som inneholder noskapin (Noskapin).

Mikstur kan benyttes av barn fra 2 år, tabletter fra 6 år. Gravide, ammende og personer som bruker Marevan, skal ikke bruke legemidler som inneholder noskapin. Kontakt sykehusapoteket for råd og veiledning.

Mot sår hals

  • Dekadin, Repsils Fribol, Curamed. Det finnes også reseptfrie legemidler mot sår hals, kontakt sykehusapoteket for råd og veiledning.

Annet

Febermåler: det finnes ulike typer febermålere, for eksempel digitale febermålere til bruk i endetarmen. Til disse finnes det egne hygieneovertrekk.

Ta gjerne kontakt med fagpersonell på sykehusapoteket for veiledning i valg av produkter.

Er allmenntilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Les pakningsvedlegget nøye ved bruk av legemidler.